Nattsanger (Nightsongs)
I. Aftenrøden (Red sunset)
II. Når de sover (When they sleep)
III. Mose, rust, og møll (Moss, rust, and moths)
IV. Lavmaelt (Whispered)
V. Lyktestolpen (Streetlamp)
VI. Nattmusikk (Night Music)
VII. Sjøfugl (Seabirds)
Forces: high voice, clarinet (A and Bb), piano
Text: Rolf Jacobsen
Language: Norwegian
Duration: approx. 22 min.
Premiere: April 9, 2008. Jennifer Swanson, soprano; Philip Everingham, piano; Chris Raddatz, clarinet (Ultan Recital Hall, Minneapolis, MN)
Commissioned by: The Schubert Club
Published by: Self-published, AB-055-00
Order now: Online Order Form
LISTEN and VIEW THE SCORE:
Jennifer Swanson, soprano; Philip Everingham, piano; Chris Raddatz, clarinet
Premiere performance at Ultan Recital Hall, University of Minnesota (4/9/08)
Nattsanger (2008)
|
I. Aftenrøden II. Når de sover III. Mose, rust, og møll IV. Lavmaelt V. Lyktestolpen VI. Nattmusikk VII. Sjøfugl |
VIEW SCORE (pdf) (pdf) (pdf) (pdf) (pdf) (pdf) |
LISTEN (mp3) (mp3) (mp3) (mp3) (mp3) (mp3) |
SPOKEN TEXT* (mp3) (mp3) (mp3) (mp3) (mp3) |
Texts and translations (pdf)
These live recordings are protected by copyright. Special thanks to Melissa Culloton for the spoken texts.
PROGRAM NOTE:
Nattsanger (Nightsongs) is a cycle of seven songs exploring the mysterious nature of the period of time from sunset to dawn. Each movement focuses on a small feature specific to the night, from examining the close of day (I), through REM sleep and motion in stillness (III), the non sequitur aspect of the dream state (IV), the relationship of a fixed point to the ever-skewing night sky (VI), and finally to the fluctuation between dream state and reality (VII). Initially conceived as a partner piece to Dominick Argento's song cycle To Be Sung Upon the Water, it borrows not only its instrumentation (sans bass clarinet), but also aspects of that piece's arched symmetrical form.
This piece has been my largest project to date, and it was brought into being with help from soprano Jennifer Swanson, acting executive director Sharon Carlson at The Schubert Club, and native Norwegian speaker Melissa (Holm-Johansen) Culloton, who took great time in coaching me on pronunciation, translation, and the rich connotations of these exquisite Norwegian words. To these lovely people, and to the estate of poet Rolf Jacobsen, my deepest gratitude.
- Abbie Betinis, February 2008|
I. Aftenrøden (Red Sunset) Som om alt var godt holder bergene frem sine skåler for søster Dag når hun vasker dine sår. Tankefullt tømmer hun ut sitt lys i dem -blod, alltid denne blodstreng, dette grums av død på bunnen sier hun til søster Natt mens hun brer deg ned og klirrer med stjerner ved din seng. II. Når de sover (When They Sleep) Alle er barn når de sover. Da er det ikke krig i dem. De åpner hendene og puster i den stille rytme som himlen har gitt menneskene. De spisser munnen som små barn og åpner hendene halvt alle, soldat og statsmann, tjenere og herrer. Stjernene står vakt da og det er en dis over hvelvene, noen timer da ingen skal gjøre hverandre ondt. Kunne vi bare tale til hverandre da når hjertene er some halvt åpne blomster. Ord som gylne bier skulde trenge inn der. -Gud, lær mig søvnens sprog. III. Mose, rust, og møll (Moss, rust, and moths) Mosen kommer ut av jorden. Lydløst som nattens flaggermus setter den sig på stenene og venter, eller nede i gresset med sine askegrå vinger. Rusten går fra nagle til nagle og fra jernplate til jernplate i mørket og undersøker nøiaktig om tiden er inne. Når stemplene er gått til ro; når bæresøilene er langt inne i natten, skal den gjøre sitt blodige, stille arbeide. Stjernenes hvite møll sitter i klaser på himmelens mørke glassruter og stirrer og stirrer på byenes lys. IV. Lavmaelt (Whispered) Ord bare små små ord og lavmælt nesten uten pust for oss som brukne strå ord uten lys og nesten uten form, ord som hos trær, små halv-ord som i søvn for oss. Mellem alt det store små, små ord å gjemme bort på baksiden av en hånd og ved din øreflipp små ord helt uten lys som dyr og gress. |
V. Lyktestolpen (Streetlamp) Så isnende alene i natten min lyktestolpe. De små brosten hviler hodene tett omkring den der den holder sin lysparaply opp over dem så ikke det vonde mørket skal komme nær. Vi er alle langt hjemmefra, sier den. Det er ikke håp mere. VI. Nattmusikk (Night Music) Stjernebildene skal forandre sig, Karlsvognens stang skal strekkes ut mot syd og Orion miste sitt sverd før den siste smerte er forbi sier stenen. Det er målt til også for mig. Som fontenens glitrende støv springer opp og faller ned i sig selv, kommer alle mine dager inne fra mig selv, målt til i en skål av sten. Det er rolig lys over gamle trær. De lar vinden løpe gjennem løvet og stjernene gå høyt over sine kroner i majestetiske tog. VII. Sjøfugl (Seabirds) Morgenen kom med sjøfugl som snefokk under en styrtet himmel og hese rop: Hvor er vi? Nåde. Nåde. Som efter en plutselig forvandling: -Dunbryst, kolde, kulerunde øyne, røde klovne-neser, hvitpudret hals sammensnørt i skrik: Hvor er vi? Nåde. |
Poems by Rolf Jacobsen (b. 1907, Oslo; d. 1994, Hamar, Norway). Reprinted by kind permission of Trond and Bjørn Jacobsen.
Performed by :
Maria Jette, soprano; Sonja Thompson, piano; John Anderson, clarinet (mvt. III only)